Unngå å bli svindlet - også i 2024

Unngå å bli svindlet – også i 2024

Svindel synes å være her for å bli, ikke sant? Nesten hver dag møter vi kunder i banken som har vært nære på å bli lurt. Og svindlerne blir bare smartere og smartere - de kan til og med lure den mest teknologisk kyndige og våkne. Har noen forsøkt å lure deg på noen måte? Fortvil ikke - du er ikke alene.

Nylig kunne Telenor lansere sin sikkerhetspuls for siste kvartal 2023. De fant ut at 9 av 10 nordmenn hadde opplevd svindelforsøk i løpet av de siste tre månedene. I løpet av denne perioden stoppet Telenor over 300 millioner forsøk på digital kriminalitet.

Skattemeldingen nærmer seg, vær på vakt mot svindel

Det er ikke lenge til nordmenn får skattemeldingen for 2023. Dette er en tid hvor svindlere kan være spesielt aktive, siden det er mange innloggingsprosesser og nettsidebesøk som ikke er vanlige ellers. Det kan være at de utgir seg for å være skatteetaten og sier at du kan gå inn og sjekke skattemeldingen via denne linken, alternativt be deg om å oppgi kredittkortinformasjon, sikkerhetskoder eller kontonummer. For å være på den trygge siden sier skatteetaten at den beste beskyttelsen du kan ha mot svindel er at du logger deg inn via skatteetaten.no eller altinn.no.

Derfor må du huske:

• Aldri del sensitiv kontoinformasjon, BankID-koder eller passord, uavhengig av hvem som ber om det – verken banken, politiet, familie, venner eller andre. 
• En bank vil aldri be deg om å oppgi koder og passord via e-post eller telefon; hvis du mottar en slik henvendelse, er det sannsynligvis svindel. Vær særlig oppmerksom på lenker! 
• Ikke send penger til en angivelig "sikker konto" dersom noen ringer og påstår at kontoen din er hacket. Banken vil aldri instruere deg om å overføre midler til en slik konto.
• Blir du usikker, stopp opp, tenk deg om og snakk med noen. Kanskje har de litt mer avstand til saken eller egen erfaring som kan bidra til at du unngår å bli lurt.
  
  

Høysesong for phishing

Phishing er en form for svindel der svindlere sender falske e-poster, tekstmeldinger eller nettbaserte meldinger som utgir seg for å være fra anerkjente selskaper eller organisasjoner, for eksempel banker. Målet er å lure mottakerne til å gi fra seg personlig informasjon som passord, kredittkortnummer eller annen sensitiv informasjon. Svindlerne bruker ofte taktikker som å skape en falsk nødsituasjon eller tilby en form for belønning for å få offeret til å handle raskt uten å tenke seg om. Når de får tilgang til for eksempel BankID, kan svindlerne misbruke den til å stjele penger eller begå identitetstyveri. Det er viktig å være skeptisk til uventede meldinger som ber om personlig informasjon, og å verifisere ektheten til meldingene ved å kontakte banken direkte hvis du er usikker.

Kjente merkevarer blir ofte misbrukt i phishingkampanjer for å skape troverdighet. Eksempler på dette er at svindlere bruker merkevarer knyttet til kjøp av bruktvarer, offentlige myndigheter, inkassoselskaper og selskaper i finansbransjen. Det svindles også for mer enn før.
DNB presenterte nylig en rapport, hvor det kom frem at nordmenn blir forsøkt svindlet for svimlende 1,8 milliarder kroner. Hvor de fleste ble stoppet, men transaksjoner for 268 millioner ble gjennomført.

Hva gjør du om Paypal ringer deg og sier at “Nå er det noen som prøver å ta ut penger fra kontoen din - fort deg!”
Svaret er selvsagt: legg på.

Flere og flere blir oppringt av norske numre, hvor noen for eksempel påstår at de er fra firmaet PayPal (PayPal er en digital betalingsplattform som lar brukere sende og motta penger på nettet, og også handle på nettet uten å dele betalingsinformasjonen sin direkte med selgere.)
De kommer med en påstand om at “noen” prøver å trekke penger fra deg, og at de er der for å hjelpe deg.
Det har også vært tilfeller der personer som utgir seg for å være fra politiet, kontakter offeret ved hjelp av et norsk nummer.

Flere yngre blir lurt

En annen trend som har dukket opp, er at både unge og eldre blir forsøkt lurt. Før var det vanlig at svindlerne målrettet eldre mennesker som kanskje ikke var så teknologisk kyndige. Dessverre er ikke dette tilfelle lenger. Å være ung betyr ikke at du er trygg mot svindlere.

I en undersøkelse fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet viser det seg at 39 prosent av de spurte i alderen 18-34 har blitt forsøkt lurt. Dette kan være knyttet til den økte bruken av netthandel. Det er nå mer vanlig å motta forskjellige meldinger på telefonen som virker autentiske. Meldingene kan for eksempel inneholde gode tilbud fra en nettbutikk, hentemeldinger som krever en liten betaling for utlevering, eller til og med falske inkassovarsler. Noen yngre mennesker har også mindre erfaring med økonomi og betaling, noe som gjør dem til lettere bytte.



Kilder:
DNB - Finansiell trygghet i en utrygg verden
Telenor - sikkerhetspuls 2023 Q3
Nasjonal sikkerhetsmyndighet - Nordmenn og digital sikkerhetskultur 2023